Sang og musikk er viktig for mange, og her er en presentasjon av en sang av Pink Floyd og en sang av Eminem.
Pink Floyd: "Wish You Were Here"
Pink Floyd med «Wish you were here», er fra albumet med samme navn utgitt i 1975. Sangen er en veldig rolig sang. I og med at den er fra 70-tallet og skiller seg kanskje derfor litt ut fra den ellers disco-prega tiden.
Enderim blir brukt gjennom hele sangen, etter forskjellig mønster for hvert av de tre versene. Spørsmål blir brukt som et virkemiddel. I løpet av sangen er det seks spørsmål som er til mottakeren av sangen. Kontraster blir også bukt som virkemiddel. For eksempel er det en kontrast mellom ordene hot, cool og cold i det andre verset. Minusord – ord med en negativ betydning som hell og pain, blir brukt i første verset.
Av andre språklige virkemidler blir det brukt besjeling i tredje vers. Det blir brukt når det synges «we're just two lost souls swimming in a fish bowl». Souls, eller sjeler, er besjeling fordi en sjel kan ikke svømme. I tillegg er det en metafor i samme setningen. Dette er med på å gjøre sangteksten mer levende og mer lyrisk.
Temaet i teksten er lengsel. Det forteller tittelen på sangen tydelig. Vokalisten, eller senderen av budskapet forteller at det er savn etter å ha en person der.
Gitarspilling er sentralt i sangen, det er stort sett det vi hører sammen med piano. Sjangeren er pop/rock. Musikken forsterker teksten ved hjelp av den susende vinden i slutten av sangen fordi det synges om kald bris i det andre verset. Det er ikke så vanlig å ha med den type effekter i sanger, derfor kan sangen skille seg ut og bli lagt merke til på grunn av det.
Eminem: "Lose Yourself"
Eminems sang «Lose yourself», fra albumet «8 Mile – O.S.T. ble utgitt i 2002 i forbindelse med utgivelsen av filmen 8 Mile hvor Eminem er med.. På 2000-tallet var ikke rapping og hip hop noe nytt, slik at den skiller seg ikke ut på grunn av sjangeren i forhold til når sangen ble utgitt. Den er heller mer typisk for sin tid. Likevel kan man si at sangen skiller seg ut fordi det er nettopp Eminem sin sang og fordi han er en av de mest kjente hvite rapperne. Sangen kan også skille seg ut fra andre rapperes sanger ved at Eminem og hans tekster går for å være kontroversielle. Eminems amerikanske nasjonalitet preger teksten ved at skyting er sentralt i teksten. USA er kjent for å være et land hvor det er mye skyting, både på skoler og utenfor skolen. Enkelte ungdomsmiljøer i USA kan være prega av at ungdommene har hatt en tøff oppvekst med innblanding av rusmidler og skyting. Teksten i sangen «Lose Yourself» starter med at Eminem spør «If you had, one shot, or one opportunity...» dette sier noe om hvordan sangen kommer til å være og at skyting er sentralt. Det er kanskje ikke tilfeldig at Eminems sang handler om dette når skyting har blitt såpass vanlig i USA.
Gjennom hele sangteksten er det rim som følger et system. I slutten av de aller fleste linjene er det ord som rimer på hverandre. Linjene som har ord som rimer på hverandre kommer ikke alltid i linja rett etterpå. Eksempel fra første vers så rimer disse ordene på hverandre: Heavy, ready, gravity. I tillegg rimer ord i samme linje, ikke i alle linjene men i noen. For eksempel så rimer crowd og loud i samme linje. Reality og gravity er også i samme linje og rimer. Alle disse rimene er enderim og er veldig mye brukt i teksten. Bokstavrim er når ord som er nærheten av hverandre (samme setning, for eksempel) begynner på samme bokstav. Dette er ikke mye brukt som virkemiddel i sangteksten, men det er et sted hvor det er brukt: in the music, the momoment, og det er i refrenget. Det at det er i refrenget gjør at man legger lettere merke til det fordi det gjentas flere ganger i løpet av sangen.
Kontraster blir brukt i løpet av teksten. Allerede i den første linja i verset etter introen, er det en kontrast. Kontrasten er mellom ordene svak og tung. Teksten beskriver en person, som kan tenkes å være Eminem, som har svake knær, eller at knærne svikter og at armene er tunge. En annen kontrast er mellom ordene «varmere» og «kald» i midten av andre vers. Der er det i tillegg brukt gjentakelse når det gjelder ordet «kald» kald gjentas i to linjer etter hverandre. Det kan være for å forsterke at kanskje er personen som beskrives en kald person.
Besjeling er når noe får menneskelige egenskaper, og som egentlig ikke skal ha det. I første linje i andre vers blir det brukt som et språklig virkemiddel. Det står: «The soul's escaping», eller sjelens flukt – og sjeler kan ikke flykte på samme måte som for eksempel et menneske kan, derfor er dette en besjeling.
Budskapet i teksten kommer fram helt i begynnelsen av teksten gjennom spørsmålet om man vil gripe muligheten når man har den, eller la sjansen gå fra seg. Tema i teksten blir noe av det samme som budskapet, nemlig om man vil benytte seg av en sjansene man får her i livet. Sangen handler også om at det normale livet er kjedelig. Derfor er det kanskje ekstra viktig at man tar i bruk de mulighetene man får. I teksten kommer det fram at muligheten det er snakke om er et skudd. Man har altså bare en mulighet, eller et skudd. Dette med det ene skuddet kommer tydelig fram i starten i sangen og mot slutten. I den siste linja i sangen står det «You can do everything you set your mind to, man». Det kan virke som et ganske sterkt og handlekraftig utsagn.
Musikken forsterker teksten ved at det er rapping og at musikken passer til teksten. Det hadde ikke passa med en rolig musikk til denne typen tekst. Sangen begynner med rolig pianospilling og etterhvert gitar for så og gå over til et mer typisk rap lydbilde.
Disse to sangene er ganske så forskjellige fordi det er stor forskjell på Pink Floyd og Eminem. Den ene er utgitt nesten 30 år før den andre, så det er nok noe av grunnen. Likevel går det fint an å høre på de to sangene etter hverandre uten å bli helt forvirra.
Her er sangteksten til Wish You Were Here
Her finner du sangteksten til Lose Yourself
Video av Wish You Were Here
Video av Lose Yourself
Kilder:
15.12.08: http://no.wikipedia.org/wiki/Pink_Floyd
11.12.08: http://www.platekompaniet.no/cdproduct.asp?id=7243+8297502
11.12.08: http://www.platekompaniet.no/cdproduct.asp?id=4935302
15.12.08: www.eminem.com
torsdag 18. desember 2008
mandag 24. november 2008
Stilepoker
Akropolis
Antikken - 500 f.Kr.-500 e. Kr.
Typisk for epoken er templer med jonisk, dorisk og korintiske søyler.
Nikolaikirken på Gran
Middelalderen, romansk stil - 1000- 1200
Bygningene hadde gjerne buede former på vinduene og kraftige buede søyler som er typiske for den romanske stilen.
Edvard Munch "Skrik", 1893
Ekspresjonisme - 1900
Det viktigste ved denne malerstilen er at kunstnerne uttrykker det de føler. De var ikke opptatt av å male slik ting var i virkeligheten, for det kunne bilder tatt med kamera vise.
Pablo Picasso "Pikene fra Avignon", 1907
Dette bildet blir sagt at innledet stilepoken kubismen
Kubisme - ca 1910
Geometriske former er sentralt i denne stilen. Malerne malte gjerne motivet sett fra forskjellige vinkler, på samme bilde noe som førte til at det ble veldig ulikt fra virkeligheten.
Salvador Dalì "Hukommelsens standhaftighet", 1931
Surrealisme - 1920-1940
Ordet surrealisme kommer fra fransk og betyr overvirkelighet. Epoken er påvirket av Freuds tanker om det ubevisste. Derfor er drømmer, fantasier og underbevissthet sentralt i epoken.
Jacob Weidemann "Inntrykk fra naturen", 1981-1982
Modernisme ca 1950
Kunstnerens evne til å skape er i fokus. Epoken oppstod i første halvdel av 1900-tallet og ble prega av endringer og alt det nye som kom til vesten.
Andy Warhol "Marilyn Monroe", 1967
Postmodernisme 1970-2000
Kunsten skal være folkelig, korlivet og midlertidig. Kunsten var gjerne inspirert og basert på fotografier og tegneserier.
Kilder:
http://home.online.no/~k-dahle/formgivingsfag/kunsthistorie.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaikirken_p%C3%A5_Gran
http://www2.skolenettet.no/kunstweb/kunstweb2d/epoker/ekspresj.htm
http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.fineart.no/edoc/campaign_img/IMAGE_129-0.jpg&imgrefurl=http://www.fineart.no/doc/motiv/kubisme&usg=__MOQCFTr1bSjkFp3LYpAxQfJAC88=&h=335&w=360&sz=91&hl=no&start=10&um=1&tbnid=ukZQgRinLX_eHM:&tbnh=113&tbnw=121&prev=/images%3Fq%3Dkubisme%26um%3D1%26hl%3Dno%26rlz%3D1T4ADBF_noNO293NO293%26sa%3DG
http://no.wikipedia.org/wiki/Kubisme
http://www2.skolenettet.no/kunstweb/bilde/epoker/surrealisme.html
http://www2.skolenettet.no/kunstweb/skulptur/epoker/surrealisme.html
http://images.google.no/imgres?imgurl=http://thepassionatepursuit.com/images/weblog/08-06-21-lexus-salvador-dali.jpg&imgrefurl=http://thepassionatepursuit.com/2008/06/21/salvador-dali-exhibit-at-newport-lexus/&usg=__wquFQbjYNeDXnR-rc4U7xSrz-tI=&h=328&w=500&sz=56&hl=no&start=14&um=1&tbnid=H4w4Lp-zE3eqZM:&tbnh=85&tbnw=130&prev=/images%3Fq%3Dsalvador%2Bdali%26um%3D1%26hl%3Dno%26rlz%3D1T4ADBF_noNO293NO293
http://no.wikipedia.org/wiki/Surrealisme
http://www2.skolenettet.no/kunstweb/bilde/galleri/dali2.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme
http://www.venabu.no/fotogallerier/weidemann/photos/photo59.html
http://www2.skolenettet.no/kunstweb/bilde/epoker/popkunst.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Postmodernisme
onsdag 15. oktober 2008
Den store reisen
I den NRK-sendte tv-serien Den store reisen møter vi tre norske familier som skal bo tre uker hos stammefolk i Ecuador, Indonesia og Namibia. Jeg skal ta for meg to av familiene og skrive om hvordan kommunikasjonen foregår. Familien Alsos fra Svolvær bor hos Mentawaene i Indonesia, mens familien Berg fra Stjørdal skal bo hos Himbaene i Namibia.
Familien Alsos og Mentawaene lykkes best med kommunikasjonen. Grunnen til det er at de snakker i korte setninger og bruker mye kroppspråk. De har også en veldig god tone, noe som kan gjøre det lettere å kommunisere. De ler mye og nikker når de skjønner at den andre parten har forstått hva den andre ville si. Et eksempel er når Mentawaene skal forklare hvor den norske familien skal sove. Familien Alsos skjønner det ganske fort. Det er flere grunner til det, men samarbeid er en viktig del. Når lederen i stammen skal fortelle det begynner han med å si «papa» til den norske familiefaren for så og peke på han. Deretter tar han på skulderen på alle de norske brødrene og peker hvor de skal sove. Så sier han «mama» og peker i en annen retning, altså dit hvor moren skal sove. En gammel dame fra Mentawa-stammen står og holder den norske moren i hånda, peker og går dit de skal sove. Håndbevegelser og peking brukes veldig mye for å vise hvem man snakker til og hvilken retning man skal gå. Den gamle damen ruller også ut madrassen for å virkelig gjøre det klart at det er der de skal sove.
Familien virker veldig åpen og ser ikke skeptiske eller undrende ut når Mentawaene skal fortelle om soveplasseringene. Familien har kanskje ikke hatt forventninger om å sove på samme sted en gang, og de virker derfor veldig åpne til at mennene og kvinnene ikke skal få sove på samme rom, selv om det er veldig ulikt fra det de er vant til hjemme i Norge. Når de har en så god holdning har de et godt utgangspunktet for å kunne klare å kommunisere bra med hverandre.
Den andre norske familien skal også få vite hvor de skal sove. Da oppstår det en litt morsom situasjon når de norske foreldrene får vite at de skal sove sammen med foreldrene i Himba-stammen. De har forstått det, og kommunikasjonen så langt har gått bra. Den norske moren legger hånden på faren i Himba-stammen og sier at han må passe på så det ikke kommer noen fæle dyr og tar dem om natta. Det forstår ikke moren i Himba-stammen og bryter derfor inn og peker på det norske paret og sier «du skal sove med mannen din.» Så peker hun på seg selv og mannen sin og sier og viser at de skal sove sammen. «Kanskje hun trodde jeg skulle sove med mannen hennes?» Sier den norske moren og bryter ut i latter. Da er det akkurat som at Himba-moren har forstått at hun misforsto, og begynner derfor å le hun også.
I denne situasjonen klarer familien Berg seg bra til slutt, men i en annen situasjon går det ikke like bra. Himbaene smører seg inn med en slags rød maling. De prøver å forklare å vise det til den norske familien, men de forstår det ikke. De gjetter på at det er solkrem og at det er det de prøver å si til den norske familien. Det er som sagt familien Alsos som klarer å kommunisere best med den fremmede familien. Et eksempel til på det er da familien serverer fisk fra tørrfisk fra Lofoten. Den norske familiefaren går rundt og serverer fisk til Mentawaene. Familiefaren kan noen ord for hva «godt» og «ikke godt» er på indonesisk slik at han faktisk kan kommunisere på deres språk. Når man kan kommunisere på deres språk ved hjelp av noen få ord og uttrykk på den måten, går kommunikasjonen mye lettere. Himbaene, særlig kvinnene har også lett for å si veldig mye på en gang. Da er det lett for den norske familien og falle ut av samtalen og miste helt sammenhengen. Når Himba- kvinnene i tillegg snakker veldig fort er det også med på å gjøre kommunikasjonen vanskeligere enn det er for familien Alsos og Mentawaene.
Kulturfiltermodellen er en modell som kan brukes til å forstå hvordan en person prøver å formidle en melding til en annen person. I og med at både avsender og mottaker har et kulturfilter som blant annet er formet etter foreldre, venner, skolegang og bakgrunn, kan meldingen oppfattes forskjellig fordi kulturfilteret er forskjellig fra person til person. Meldingen som avsenderen sender passerer sitt eget kulturfilter for så å passere mottakerens kulturfilter. Mottakerens kulturfilter er med på å avgjøre hvordan mottakeren oppfatter meldingen. Det kan ikke senderen få gjort noe med, filteret kan altså redusere hvordan senderens budskap blir oppfattet av mottakeren.
Situasjonen med familien Berg som tror Himbaene snakker om solkrem kan beskrives ved hjelp av kulturfiltermodellen. Avsenderen som er en av Himba-kvinnene sier til en av døtrene i familien Berg: «Dette er glede, vi er glade for at dere er her» og «jeg liker deg» og så legger hun armene på skuldrene til den norske jenta. Det forstår ikke den norske jenta og hun tar armene til Himba-kvinnen vekk. Da sier den norske moren « å, hun må smøre seg på skuldrene for å ikke bli brent av sola.» Datteren tror også at det er det Himba-kvinnen mener og hun sier derfor at det er ikke derfor hun gråter, fordi hun er solbrent – for hun er jo ikke solbrent. Den norske moren og datteren kommer fram til at Himbaene vil de skal smøre seg inn med en slags rød maling som de mener beskytter mot sola. Det er jo ikke det Himbaene prøver å si, de prøver jo bare å si at de er glad i den norske familien.
Fordi Himbaene og nordmennene har helt forskjellig kulturfilter klarer ikke nordmennene og oppfatte Himbaenes egentlige beskjed om at de er glade i dem. Fordi Himba-kvinnen tar på jentas skuldre tenker den norske jenta og moren med en gang på solkrem, for i Norge ser vi det på som viktig å smøre inn skuldrene våre med solkrem. Det oppstår misforståelse fordi Himba-kvinnens nonverbale og verbale kommunikasjon ikke når fram gjennom nordmennenes kulturfilter og meldingen oppfattes derfor feil av nordmenn.
Den store reisen kan bidra til kulturell forståelse ved at nordmenn som ikke vet hvordan enkelte mennesker i fjerne land lever, får mer innsikt i deres liv og kultur. Stammene vi møter i serien har et totalt annerledes liv sammenlignet med det livet vi lever i Norge. Samtidig sies det at stammefolket ikke lever slik som de blir framstilt i serien. For eksempel går ingen av stammene nakne til daglig og ikke lever de så mange i samme huset heller. Da kan man spørre seg om det virkelig er noe å lære av serien. Svaret er vel ja. Selv om ikke alt blir fremstilt hundre prosent riktig, kan man fortsatt se at alt er ikke som i Norge og lære å bli kjent med stammenes helt forskjellige kultur, sammenlignet med vår egen.
Familien Alsos og Mentawaene lykkes best med kommunikasjonen. Grunnen til det er at de snakker i korte setninger og bruker mye kroppspråk. De har også en veldig god tone, noe som kan gjøre det lettere å kommunisere. De ler mye og nikker når de skjønner at den andre parten har forstått hva den andre ville si. Et eksempel er når Mentawaene skal forklare hvor den norske familien skal sove. Familien Alsos skjønner det ganske fort. Det er flere grunner til det, men samarbeid er en viktig del. Når lederen i stammen skal fortelle det begynner han med å si «papa» til den norske familiefaren for så og peke på han. Deretter tar han på skulderen på alle de norske brødrene og peker hvor de skal sove. Så sier han «mama» og peker i en annen retning, altså dit hvor moren skal sove. En gammel dame fra Mentawa-stammen står og holder den norske moren i hånda, peker og går dit de skal sove. Håndbevegelser og peking brukes veldig mye for å vise hvem man snakker til og hvilken retning man skal gå. Den gamle damen ruller også ut madrassen for å virkelig gjøre det klart at det er der de skal sove.
Familien virker veldig åpen og ser ikke skeptiske eller undrende ut når Mentawaene skal fortelle om soveplasseringene. Familien har kanskje ikke hatt forventninger om å sove på samme sted en gang, og de virker derfor veldig åpne til at mennene og kvinnene ikke skal få sove på samme rom, selv om det er veldig ulikt fra det de er vant til hjemme i Norge. Når de har en så god holdning har de et godt utgangspunktet for å kunne klare å kommunisere bra med hverandre.
Den andre norske familien skal også få vite hvor de skal sove. Da oppstår det en litt morsom situasjon når de norske foreldrene får vite at de skal sove sammen med foreldrene i Himba-stammen. De har forstått det, og kommunikasjonen så langt har gått bra. Den norske moren legger hånden på faren i Himba-stammen og sier at han må passe på så det ikke kommer noen fæle dyr og tar dem om natta. Det forstår ikke moren i Himba-stammen og bryter derfor inn og peker på det norske paret og sier «du skal sove med mannen din.» Så peker hun på seg selv og mannen sin og sier og viser at de skal sove sammen. «Kanskje hun trodde jeg skulle sove med mannen hennes?» Sier den norske moren og bryter ut i latter. Da er det akkurat som at Himba-moren har forstått at hun misforsto, og begynner derfor å le hun også.
I denne situasjonen klarer familien Berg seg bra til slutt, men i en annen situasjon går det ikke like bra. Himbaene smører seg inn med en slags rød maling. De prøver å forklare å vise det til den norske familien, men de forstår det ikke. De gjetter på at det er solkrem og at det er det de prøver å si til den norske familien. Det er som sagt familien Alsos som klarer å kommunisere best med den fremmede familien. Et eksempel til på det er da familien serverer fisk fra tørrfisk fra Lofoten. Den norske familiefaren går rundt og serverer fisk til Mentawaene. Familiefaren kan noen ord for hva «godt» og «ikke godt» er på indonesisk slik at han faktisk kan kommunisere på deres språk. Når man kan kommunisere på deres språk ved hjelp av noen få ord og uttrykk på den måten, går kommunikasjonen mye lettere. Himbaene, særlig kvinnene har også lett for å si veldig mye på en gang. Da er det lett for den norske familien og falle ut av samtalen og miste helt sammenhengen. Når Himba- kvinnene i tillegg snakker veldig fort er det også med på å gjøre kommunikasjonen vanskeligere enn det er for familien Alsos og Mentawaene.
Kulturfiltermodellen er en modell som kan brukes til å forstå hvordan en person prøver å formidle en melding til en annen person. I og med at både avsender og mottaker har et kulturfilter som blant annet er formet etter foreldre, venner, skolegang og bakgrunn, kan meldingen oppfattes forskjellig fordi kulturfilteret er forskjellig fra person til person. Meldingen som avsenderen sender passerer sitt eget kulturfilter for så å passere mottakerens kulturfilter. Mottakerens kulturfilter er med på å avgjøre hvordan mottakeren oppfatter meldingen. Det kan ikke senderen få gjort noe med, filteret kan altså redusere hvordan senderens budskap blir oppfattet av mottakeren.
Situasjonen med familien Berg som tror Himbaene snakker om solkrem kan beskrives ved hjelp av kulturfiltermodellen. Avsenderen som er en av Himba-kvinnene sier til en av døtrene i familien Berg: «Dette er glede, vi er glade for at dere er her» og «jeg liker deg» og så legger hun armene på skuldrene til den norske jenta. Det forstår ikke den norske jenta og hun tar armene til Himba-kvinnen vekk. Da sier den norske moren « å, hun må smøre seg på skuldrene for å ikke bli brent av sola.» Datteren tror også at det er det Himba-kvinnen mener og hun sier derfor at det er ikke derfor hun gråter, fordi hun er solbrent – for hun er jo ikke solbrent. Den norske moren og datteren kommer fram til at Himbaene vil de skal smøre seg inn med en slags rød maling som de mener beskytter mot sola. Det er jo ikke det Himbaene prøver å si, de prøver jo bare å si at de er glad i den norske familien.
Fordi Himbaene og nordmennene har helt forskjellig kulturfilter klarer ikke nordmennene og oppfatte Himbaenes egentlige beskjed om at de er glade i dem. Fordi Himba-kvinnen tar på jentas skuldre tenker den norske jenta og moren med en gang på solkrem, for i Norge ser vi det på som viktig å smøre inn skuldrene våre med solkrem. Det oppstår misforståelse fordi Himba-kvinnens nonverbale og verbale kommunikasjon ikke når fram gjennom nordmennenes kulturfilter og meldingen oppfattes derfor feil av nordmenn.
Den store reisen kan bidra til kulturell forståelse ved at nordmenn som ikke vet hvordan enkelte mennesker i fjerne land lever, får mer innsikt i deres liv og kultur. Stammene vi møter i serien har et totalt annerledes liv sammenlignet med det livet vi lever i Norge. Samtidig sies det at stammefolket ikke lever slik som de blir framstilt i serien. For eksempel går ingen av stammene nakne til daglig og ikke lever de så mange i samme huset heller. Da kan man spørre seg om det virkelig er noe å lære av serien. Svaret er vel ja. Selv om ikke alt blir fremstilt hundre prosent riktig, kan man fortsatt se at alt er ikke som i Norge og lære å bli kjent med stammenes helt forskjellige kultur, sammenlignet med vår egen.
søndag 12. oktober 2008
Forventninger til faget
Da jeg bestemte meg for å velge programfaget kommunikasjon og kultur var det fordi jeg syntes det virka som et spennende fag. Jeg hadde egentlig ikke valgt det fra begynnelsen av, men fant ut at det kunne være et fint fag å ha med seg.
Tanker og forventninger jeg har gjort meg i forhold til faget er at det kan bli et interessant fag om kulturer og hvordan kommunikasjon er i forhold til de forskjellige kulturene. Etter ett år med dette faget regner jeg med å kunne kjenne bedre til ulike kulturer og forskjeller mellom dem og også hva som er med på å forme kulturer. Sammenlikninger og tanker man har rundt de forskjellige kulturene tenker jeg også at er en del av faget.
Jeg ser for meg at det kan bli et interessant fag med temaer som er aktuelle i dag og i og med at kommunikasjon er noe som foregår hele tiden og at vi alle lever i en eller annen kultur, er dette et fag man kan kjenne seg igjen i.
Tanker og forventninger jeg har gjort meg i forhold til faget er at det kan bli et interessant fag om kulturer og hvordan kommunikasjon er i forhold til de forskjellige kulturene. Etter ett år med dette faget regner jeg med å kunne kjenne bedre til ulike kulturer og forskjeller mellom dem og også hva som er med på å forme kulturer. Sammenlikninger og tanker man har rundt de forskjellige kulturene tenker jeg også at er en del av faget.
Jeg ser for meg at det kan bli et interessant fag med temaer som er aktuelle i dag og i og med at kommunikasjon er noe som foregår hele tiden og at vi alle lever i en eller annen kultur, er dette et fag man kan kjenne seg igjen i.
Abonner på:
Innlegg (Atom)