Den store reisen

I den NRK-sendte tv-serien Den store reisen møter vi tre norske familier som skal bo tre uker hos stammefolk i Ecuador, Indonesia og Namibia. Jeg skal ta for meg to av familiene og skrive om hvordan kommunikasjonen foregår. Familien Alsos fra Svolvær bor hos Mentawaene i Indonesia, mens familien Berg fra Stjørdal skal bo hos Himbaene i Namibia.

Familien Alsos og Mentawaene lykkes best med kommunikasjonen. Grunnen til det er at de snakker i korte setninger og bruker mye kroppspråk. De har også en veldig god tone, noe som kan gjøre det lettere å kommunisere. De ler mye og nikker når de skjønner at den andre parten har forstått hva den andre ville si. Et eksempel er når Mentawaene skal forklare hvor den norske familien skal sove. Familien Alsos skjønner det ganske fort. Det er flere grunner til det, men samarbeid er en viktig del. Når lederen i stammen skal fortelle det begynner han med å si «papa» til den norske familiefaren for så og peke på han. Deretter tar han på skulderen på alle de norske brødrene og peker hvor de skal sove. Så sier han «mama» og peker i en annen retning, altså dit hvor moren skal sove. En gammel dame fra Mentawa-stammen står og holder den norske moren i hånda, peker og går dit de skal sove. Håndbevegelser og peking brukes veldig mye for å vise hvem man snakker til og hvilken retning man skal gå. Den gamle damen ruller også ut madrassen for å virkelig gjøre det klart at det er der de skal sove.

Familien virker veldig åpen og ser ikke skeptiske eller undrende ut når Mentawaene skal fortelle om soveplasseringene. Familien har kanskje ikke hatt forventninger om å sove på samme sted en gang, og de virker derfor veldig åpne til at mennene og kvinnene ikke skal få sove på samme rom, selv om det er veldig ulikt fra det de er vant til hjemme i Norge. Når de har en så god holdning har de et godt utgangspunktet for å kunne klare å kommunisere bra med hverandre.

Den andre norske familien skal også få vite hvor de skal sove. Da oppstår det en litt morsom situasjon når de norske foreldrene får vite at de skal sove sammen med foreldrene i Himba-stammen. De har forstått det, og kommunikasjonen så langt har gått bra. Den norske moren legger hånden på faren i Himba-stammen og sier at han må passe på så det ikke kommer noen fæle dyr og tar dem om natta. Det forstår ikke moren i Himba-stammen og bryter derfor inn og peker på det norske paret og sier «du skal sove med mannen din.» Så peker hun på seg selv og mannen sin og sier og viser at de skal sove sammen. «Kanskje hun trodde jeg skulle sove med mannen hennes?» Sier den norske moren og bryter ut i latter. Da er det akkurat som at Himba-moren har forstått at hun misforsto, og begynner derfor å le hun også.

I denne situasjonen klarer familien Berg seg bra til slutt, men i en annen situasjon går det ikke like bra. Himbaene smører seg inn med en slags rød maling. De prøver å forklare å vise det til den norske familien, men de forstår det ikke. De gjetter på at det er solkrem og at det er det de prøver å si til den norske familien. Det er som sagt familien Alsos som klarer å kommunisere best med den fremmede familien. Et eksempel til på det er da familien serverer fisk fra tørrfisk fra Lofoten. Den norske familiefaren går rundt og serverer fisk til Mentawaene. Familiefaren kan noen ord for hva «godt» og «ikke godt» er på indonesisk slik at han faktisk kan kommunisere på deres språk. Når man kan kommunisere på deres språk ved hjelp av noen få ord og uttrykk på den måten, går kommunikasjonen mye lettere. Himbaene, særlig kvinnene har også lett for å si veldig mye på en gang. Da er det lett for den norske familien og falle ut av samtalen og miste helt sammenhengen. Når Himba- kvinnene i tillegg snakker veldig fort er det også med på å gjøre kommunikasjonen vanskeligere enn det er for familien Alsos og Mentawaene.

Kulturfiltermodellen er en modell som kan brukes til å forstå hvordan en person prøver å formidle en melding til en annen person. I og med at både avsender og mottaker har et kulturfilter som blant annet er formet etter foreldre, venner, skolegang og bakgrunn, kan meldingen oppfattes forskjellig fordi kulturfilteret er forskjellig fra person til person. Meldingen som avsenderen sender passerer sitt eget kulturfilter for så å passere mottakerens kulturfilter. Mottakerens kulturfilter er med på å avgjøre hvordan mottakeren oppfatter meldingen. Det kan ikke senderen få gjort noe med, filteret kan altså redusere hvordan senderens budskap blir oppfattet av mottakeren.

Situasjonen med familien Berg som tror Himbaene snakker om solkrem kan beskrives ved hjelp av kulturfiltermodellen. Avsenderen som er en av Himba-kvinnene sier til en av døtrene i familien Berg: «Dette er glede, vi er glade for at dere er her» og «jeg liker deg» og så legger hun armene på skuldrene til den norske jenta. Det forstår ikke den norske jenta og hun tar armene til Himba-kvinnen vekk. Da sier den norske moren « å, hun må smøre seg på skuldrene for å ikke bli brent av sola.» Datteren tror også at det er det Himba-kvinnen mener og hun sier derfor at det er ikke derfor hun gråter, fordi hun er solbrent – for hun er jo ikke solbrent. Den norske moren og datteren kommer fram til at Himbaene vil de skal smøre seg inn med en slags rød maling som de mener beskytter mot sola. Det er jo ikke det Himbaene prøver å si, de prøver jo bare å si at de er glad i den norske familien.

Fordi Himbaene og nordmennene har helt forskjellig kulturfilter klarer ikke nordmennene og oppfatte Himbaenes egentlige beskjed om at de er glade i dem. Fordi Himba-kvinnen tar på jentas skuldre tenker den norske jenta og moren med en gang på solkrem, for i Norge ser vi det på som viktig å smøre inn skuldrene våre med solkrem. Det oppstår misforståelse fordi Himba-kvinnens nonverbale og verbale kommunikasjon ikke når fram gjennom nordmennenes kulturfilter og meldingen oppfattes derfor feil av nordmenn.

Den store reisen kan bidra til kulturell forståelse ved at nordmenn som ikke vet hvordan enkelte mennesker i fjerne land lever, får mer innsikt i deres liv og kultur. Stammene vi møter i serien har et totalt annerledes liv sammenlignet med det livet vi lever i Norge. Samtidig sies det at stammefolket ikke lever slik som de blir framstilt i serien. For eksempel går ingen av stammene nakne til daglig og ikke lever de så mange i samme huset heller. Da kan man spørre seg om det virkelig er noe å lære av serien. Svaret er vel ja. Selv om ikke alt blir fremstilt hundre prosent riktig, kan man fortsatt se at alt er ikke som i Norge og lære å bli kjent med stammenes helt forskjellige kultur, sammenlignet med vår egen.